24. april
At det ikke går verden verre, har vi for halvparten dem å takke som levde rett i det skjulte og hviler i graver ingen besøker.
Middlemarch (fritt gjengitt)
Lyttemodus
At det ikke går verden verre, har vi for halvparten dem å takke som levde rett i det skjulte og hviler i graver ingen besøker.
Noe av det gode består i at noe ikke skjer. Et rykte når frem til deg og går ikke videre. En krangel kunne ha spisset seg til, men noen lar være å si den skarpere setningen. Av dette blir ingenting igjen som du kunne vise frem. Selv vet du senere knapt om tausheten din forhindret noe, eller om ingenting ville ha skjedd uansett.
Det ligger en merkelig ulikhet i dette. En skade lar seg spore tilbake: Den har et sted, et klokkeslett, ofte et navn. En skade som uteblir, har ingenting av dette. Ingen kan takke for en krenkelse som aldri nådde frem.
Sannsynligvis lever du omgitt av mange slike unnlatelser fra andre uten å kjenne til dem. Noe av roen du tar for gitt, kan bestå av ren tilbakeholdenhet som ingen har ført regnskap over. Det kan være trøstende. Men det gjør det også vanskelig å måle din egen omhu, for den blir aldri bekreftet.
Om tausheten din den gangen utrettet noe, får du ikke vite. Mennesket det gjaldt, hilser på deg neste morgen som alltid.
