21. april

Noe av det du gir avkall på, opptar deg mer etterpå enn før. Du har sagt opp noe, gitt noe opp eller latt være å kjøpe det, og nå er det avkallet du tenker på. Det blir en liten eiendel som du steller med og av og til viser fram, om enn bare for deg selv.

Annerledes er det med ting du ikke engang legger merke til at du mangler. En dag merker du at du ikke har grepet etter noe på flere måneder, noe som tidligere virket uunnværlig. Det var aldri noen beslutning, bare en vane som stille ebbet ut.

Det føles som frihet, og ofte er det det. Men ikke alle behov som forsvinner, er lette å tyde. Noen ganger trenger du ikke noe lenger fordi du har vokst fra det. Andre ganger har du bare sluttet å ønske deg det fordi det var utenfor rekkevidde for lenge eller skuffet deg for ofte. Innenfra virker begge deler like rolige.

Forskjellen merker du kanskje først når du uventet blir tilbudt det igjen og hører hvor fort du sier nei.