19. april
Den som går ut av hulen og inn i lyset, blir først blendet og lengter tilbake til skyggene. Først litt etter litt venner øyet seg til lyset og ser det virkelige.
Staten (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Den som går ut av hulen og inn i lyset, blir først blendet og lengter tilbake til skyggene. Først litt etter litt venner øyet seg til lyset og ser det virkelige.
Noen ganger sier noen noe om deg som du etterpå ikke lenger klarer å overhøre. For eksempel at du gjerne fullfører andres setninger når dere snakker sammen. I dagene etterpå snakker du dårligere enn før. Du tar deg selv i det midt i en innskutt bemerkning, stanser, venter for lenge, og samtalen går i stå fordi du snakker og ser på deg selv på samme tid.
Ubehaget i denne tiden blir lett misforstått. Det du savner, er ikke feiltakelsen, men lettheten den gav deg. Det gamle bildet av deg var unøyaktig, men du kunne bevege deg i det uten å tenke. Det nye stemmer bedre og er fortsatt fremmed for deg. En stund får du mindre ut av det riktige enn du før fikk ut av det unøyaktige.
Tilbake går det likevel ikke. Du kan ønske at du aldri hadde hørt den setningen, men nå lytter den med i hver samtale. Den blir ikke stillere av at du legger merke til den.
En dag har noen snakket ferdig, og du merker det først etterpå.
