18. april
Slik et mål ikke settes opp for at man skal bomme på det, slik oppstår heller ikke noe ondt av natur i verden.
Håndbok i moral, 27
Lyttemodus
Slik et mål ikke settes opp for at man skal bomme på det, slik oppstår heller ikke noe ondt av natur i verden.
Når du tenker tilbake på noe du såret et annet menneske med, leter du kanskje etter øyeblikket da du ville være ond. Som regel finner du det ikke. Du finner et annet ønske: å få være i fred, å få rett, å slippe å gi etter enda en gang. Ingen av dem var forkastelige i seg selv. Feilen lå heller i hvor mye vekt ønsket fikk sammenlignet med alt annet.
Det virker befriende først, men er det bare halvveis. Hadde det onde i deg hatt sitt eget sted, kunne du i det minste holdt deg unna det. Nå kommer feilen fra det samme ønsket som mye av det du setter pris på ved deg selv. Behovet for ro, som den gangen kvalte en samtale, gjør at du andre dager holder deg rolig der andre for lengst har hevet stemmen.
Hos andre er det vanskeligere for deg å skille slik. Den som såret deg, virker å ha ment det, for det du først og fremst kjenner, er virkningen. Kanskje ville han bare ikke tape. For deg endrer det lite ved det som skjedde.
Det endrer heller hva du legger merke til neste gang han sier noe.
