16. april
Der det er hat, la meg bringe kjærlighet; der det er krenkelse, tilgivelse. For det er ved å gi at vi får, ved å tilgi at vi blir tilgitt.
Solsangen (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Der det er hat, la meg bringe kjærlighet; der det er krenkelse, tilgivelse. For det er ved å gi at vi får, ved å tilgi at vi blir tilgitt.
Når noen tilgir deg en krenkelse, kan det være overraskende ubekvemt. Du hadde lagt deg noen setninger til rette, en forklaring, kanskje et tilbud om å gjøre det godt igjen. Så sier den andre «Det er greit» og begynner å snakke om noe annet.
Du er lettet, men noe blir liggende igjen. Så lenge du fortsatt kunne be om unnskyldning, lå saken i dine hender. Du kunne ha betalt ned skylden bit for bit, og til slutt ville regnskapet gått opp. Tilgivelsen gjør dette regnskapet overflødig før du har gjort det opp. Den er en gave, og en gave kan ikke betales tilbake uten at den tar skade.
Derfor er det noen ganger lettere å tilgi enn å ta imot tilgivelse. Den som tilgir, beholder en viss storhet. Når du tar imot den, må du godta at en annen bestemmer slutten på noe du selv har forårsaket. Etterpå står du ikke der uten gjeld, men med en gave i hendene, og det binder på en annen måte.
Kanskje kommer du tilbake til det noen dager senere, og hun vifter det bort igjen. Denne gangen forklarer du mindre.
