15. april
Det friske øyet må kunne se alt som er synlig, og må ikke si: Jeg vil bare ha det grønne – for det er den sykes blikk. Det friske sinnet må være beredt på alt som skjer.
Selvbetraktninger X,35 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det friske øyet må kunne se alt som er synlig, og må ikke si: Jeg vil bare ha det grønne – for det er den sykes blikk. Det friske sinnet må være beredt på alt som skjer.
Det du ikke vil se, er ofte ikke det ubehagelige, men det uventede. Når du for lengst har bestemt deg for at noen er vanskelig, legger du merke til hvert korte svar og hver telefon han ringer tilbake for sent. At han forleden tok vare på noe til deg uten å nevne det, glipper forbi. Det passer ikke inn i bildet, så det teller knapt.
Samtidig kan du ikke la være å velge ut. Oppmerksomheten din er begrenset. Den som tar inn alt på én gang, ser til slutt ingenting tydelig lenger. Et blikk helt uten utvalg ville ikke vært friskt, bare overveldet.
Forskjellen ligger kanskje et annet sted: ikke i om du filtrerer, men i om filteret ditt fortsatt kan bli overrasket. Om en iakttakelse som ikke passer, i det minste får banke på før du legger den bort som et unntak.
Det er mer ubekvemt enn det høres ut. En fast dom sparer krefter og beskytter deg mot skuffelse, fordi du allerede vet hva som kommer. Den sparer deg også for det merkeligere strevet det er å bli kjent med noen på nytt.
Neste gang dere snakker sammen, svarer han kort igjen. Til slutt spør han hvordan det gikk med den saken fra forrige uke.
