11. april
En gang drømte jeg at jeg var en sommerfugl, glad og lett. Så våknet jeg – og var Zhuangzi. Nå vet jeg ikke: Er jeg et menneske som drømte at det var en sommerfugl, eller en sommerfugl som nå drømmer at den er et menneske?
Den sanne boken om det sørlige blomsterlandet (fritt gjengitt)
Lyttemodus
En gang drømte jeg at jeg var en sommerfugl, glad og lett. Så våknet jeg – og var Zhuangzi. Nå vet jeg ikke: Er jeg et menneske som drømte at det var en sommerfugl, eller en sommerfugl som nå drømmer at den er et menneske?
Etter noen uker et annet sted kommer du hjem, og leiligheten din virker merkelig fremmed. Nøklene ligger der de alltid ligger. Likevel ser alt ut som om det har bodd noen her som ligner deg. I en dag eller to tar du den andre utgaven av deg for å være den egentlige: langsommere, mer nysgjerrig, mindre opptatt.
Så kommer hverdagen tilbake. Etter en uke er reisen et fint unntak, og du er igjen en som står tidlig opp og vet hvor skjemaene ligger.
Det påfallende er at begge vissheter føles like. Hver tilstand ser seg selv som det normale og den andre som avviket. Følelsen av å være helt deg selv følger deg inn i begge, og nettopp derfor kan den ikke avgjøre mellom dem.
Du kunne lete etter et ståsted utenfor, der dette lot seg avklare. Men også det forsøket ville finne sted i ett av de to livene, ved et bestemt bord, på et bestemt klokkeslett.
Noen ganger, når du griper etter nøklene om morgenen, kommer stillheten fra de ukene tilbake til deg. Da føles den ikke som et minne.
