10. april
Handle av kjærlighet, ikke av beregning. Den som reiser opp sin neste, reiser seg selv.
En eneboers aftenstund (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Handle av kjærlighet, ikke av beregning. Den som reiser opp sin neste, reiser seg selv.
Når du har hjulpet noen, husker du det som regel mer nøyaktig enn den andre gjør. Du vet fortsatt hvor lenge dere snakket i telefonen, hvilken kveld du flyttet for å få det til, og hvilken setning han til slutt la på med. For ham var det kanskje bare en vanskelig uke, der du også var med.
Denne skjeve hukommelsen er ikke utakknemlighet. Den som står trygt igjen, tenker ikke gjerne tilbake på tiden da han måtte støttes. Når hjelpen har lyktes, blekner den ofte særlig fort for ham.
For deg er det fortsatt ubekvemt. En del av deg har kanskje telt likevel. Ikke som et regnestykke, mer som en stille forventning om at den andre en dag skal komme tilbake til det. Hjelpen blir ikke gal av den grunn. Men så lenge du venter på det, holder du ham litt fast i den tilstanden du ville hjelpe ham ut av.
Senere forteller han deg om noe han har fått til, og nevner ikke den uken med et ord. Du merker at du et øyeblikk ventet på det. Så fortsetter du å lytte.
