9. april
Også dette går over. Vær røret som vennens pust strømmer gjennom – og hva som enn kommer, si ja til det.
Divan (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Også dette går over. Vær røret som vennens pust strømmer gjennom – og hva som enn kommer, si ja til det.
Setningen om at alt går over, blir som regel sagt i tunge tider. Den skal hjelpe deg gjennom en uke, en søvnløs natt, ventetiden på et prøvesvar. Ofte hjelper den faktisk: Den gir det som akkurat nå fyller deg helt, en kant.
Det merkelige er at den samme setningen nesten høres ut som en trussel i en god stund. Ingen sier den gjerne høyt mens maten ennå er varm og samtalen akkurat har blitt lett. Der du vil bli, vil du ikke bli minnet om slutten.
Slik kommer du lett til å bruke forgjengeligheten i bare én retning, som en vei ut av det ubehagelige. Men i den tunge tiden er du ofte allerede halvveis borte før den er over. Du teller timer i stedet for å se. Kortere blir den ikke av det, bare fremmedere.
Å si ja ville da ikke bety å godta det tunge. Snarere å ikke allerede være et annet sted, uansett hvordan det står til: ikke å haste i forveien når du venter, ikke å holde fast når noe lykkes. Det ene faller deg nok lettere enn det andre.
Når den gode stunden tar slutt, merker du det noen ganger først på at noen skyver stolen sin tilbake.
