29. mars
Handle aldri så lenge stormen raser i deg. Den kloke venter til det opprørte vannet har klarnet – først da ser han bunnen.
Håndorakel og kunsten å leve klokt i verden (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Handle aldri så lenge stormen raser i deg. Den kloke venter til det opprørte vannet har klarnet – først da ser han bunnen.
En melding du har skrevet i sinne, virker som regel fremmed neste morgen. Bebreidelsene virker overdrevne, noen av ordene skammer du deg over. Du er glad for at du ikke sendte den.
Ofte blir det likevel stående én setning som du ikke så lett kan stryke. Den er skarpere formulert enn du ville sagt det i dag, og likevel setter den ord på noe som faktisk skjedde i går. Roen har ikke motbevist den. Den har bare gjort den stillere.
Her blir det vanskeligere å vente enn det først ser ut. Sinnsro er ikke bare den tilstanden der du ser riktig. Den har sine egne interesser: Den vil ikke ødelegge dagen, ikke tynge neste møte, ikke måtte forklare noe. Det opphisselsen overdriver, er den kanskje villig til å snakke ned.
Slik ligger det to versjoner av den samme krenkelsen foran deg. Den ene ser for mye, den andre kanskje for lite. Du kan prøve å skrive setningen én gang til, med ordene du har i dag. Da merker du om den fortsatt lar seg si når den ikke lenger presser på.
