27. mars
Verre enn å lide urett er det å gjøre urett. For såret til den som lider, rammer kroppen — såret til den som gjør det, rammer sjelen.
Gorgias (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Verre enn å lide urett er det å gjøre urett. For såret til den som lider, rammer kroppen — såret til den som gjør det, rammer sjelen.
Når du har gjort noen urett uten å innrømme det for deg selv, er det ofte ikke bildet av deg selv som endrer seg først, men bildet av ham. Måten han snakker på, virker plutselig omstendelig. Du kommer på tidligere anledninger da han også var uoppmerksom. Litt etter litt vokser det fram et menneske som nesten kunne ha fortjent den behandlingen du ga ham.
Det skjer sjelden med vilje. Det er heller et stille regnskap som sørger for at ingenting står åpent til slutt. Den andre kan være såret, men han kan i det minste holde seg til det som skjedde. Du derimot må flikke på historien, og for hver rettelse blir det vanskeligere å møte ham ubesværet.
En unnskyldning ville da ikke bare være noe du skyldte ham. Den ville også trekke tilbake grunnene du har samlet i mellomtiden, og noen av dem er ikke engang gale. Han er faktisk omstendelig iblant.
Men det trengte du ikke før for å like ham.
