20. mars
Det er ikke mulig å leve dagen i dag godt hvis man ikke betrakter den som sin siste.
Fragmenter (overlevert hos Stobaios)
Lyttemodus
Det er ikke mulig å leve dagen i dag godt hvis man ikke betrakter den som sin siste.
Hvis du planlegger en dag som om det ikke kom flere etter den, forsvinner det meste fra kalenderen: skattemeldingen, tannlegetimen, den andre leksjonen på et språkkurs. Nesten alt du gjør, regner stilltiende med en morgendag.
Likevel ville det være forhastet å anse alt dette som bortkastet. Noe av det som er lagt opp med tanke på en fortsettelse, ville ikke vært forgjeves uten den heller. En glose du aldri kommer til å bruke, har kanskje latt deg lytte deg inn i et fremmed språk i en halvtime. Et brev du aldri får lest svaret på, er likevel skrevet.
Annerledes er det med det du bare holder ut fordi det skal lønne seg senere. En ettermiddag du bare fører opp som innskudd på forskudd, mister hele sin verdi så snart det senere faller bort. Slike ettermiddager kan ikke alltid unngås. Husleien må betales.
Forestillingen om den siste dagen skiller da ikke så mye det viktige fra det uviktige. Den viser deg hvor mye av tiden din som går på kreditt.
Ingen enkelt dag gir et fullt svar på det. Tannlegetimen står fortsatt i kalenderen på torsdag, og du går sannsynligvis dit.
