12. mars
Når omstendighetene bringer deg ut av fatning, så vend raskt tilbake til deg selv – og vær ikke lenger ute av takt enn det varer. Du får større makt over harmonien ved stadig å vende tilbake til den.
Selvbetraktninger VI,11 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Når omstendighetene bringer deg ut av fatning, så vend raskt tilbake til deg selv – og vær ikke lenger ute av takt enn det varer. Du får større makt over harmonien ved stadig å vende tilbake til den.
Noen ganger varer irritasjonen over en bemerkning bare noen minutter. Noe annet sitter lenger: irritasjonen over at du lot deg irritere. Om kvelden går du gjennom scenen en gang til og hører da mindre den andre enn din egen irriterte tone. Egentlig ville du stå over slikt.
Denne andre irritasjonen ser ut som selvransakelse. Men først og fremst krever den at øyeblikket ikke skal ha funnet sted. Så lenge du insisterer på det, blir det midtpunktet i kvelden din.
Å vende tilbake ville da ikke bety å viske ut feiltrinnet. Det kunne få være mindre enn dommen din over det. Det skjedde, det hadde en foranledning, kanskje til og med en berettiget en. Hvem du er, trenger det ikke å bevise.
Det vanskelige er at også den raske tilbakevendingen kan bli en positur: et smil som forsikrer at det ikke var noe. Om du virkelig er tilbake hos deg selv, merker du heller senere. For eksempel på at du kan møte den andre dagen etter uten å ha lagt deg en setning til rette på forhånd.
