7. mars
Det den ene kaller yndig, synes den andre er brysomt. Snøen om morgenen henrykker meg; en annen ser bare den kalde, tunge veien. Verden har fargen av stemningen hos den som betrakter den akkurat da.
Puteboken (fritt gjengitt)
To modne oster
Det den ene kaller yndig, synes den andre er brysomt. Snøen om morgenen henrykker meg; en annen ser bare den kalde, tunge veien. Verden har fargen av stemningen hos den som betrakter den akkurat da.
To modne oster skulle Jeromes forteller ta med fra Liverpool til London for en venn. Han la dem i bagasjehyllen. Sju mennesker satt i kupeen.
En syntes luften var tett. Han gikk. Den neste syntes den var trykkende. Også han gikk. Den siste medpassasjeren skjente over hvilket oppstyr folk laget for en bagatell. I Crewe gikk han av for å ta seg noe å drikke, og kom ikke tilbake. På de neste stasjonene kom reisende skyndende mot den tomme kupeen. De åpnet døren, snuste og forsvant.
Vennens kone ville også bli kvitt ostene. Fortelleren forsikret at han likte lukten. Ta dem med hjem kunne han derimot ikke: vertinnen hans.
Kona flyttet på hotell med barna. Bare vaskehjelpen ble igjen i huset. Hvilken lukt var det de mente? Hun gikk tett inntil og snuste. Litt melon, syntes hun.
Andre versjoner
