6. mars
Bli edru, kom tilbake til deg selv, våkn opp: innse at det var drømmer som plaget deg – og se nå, våken, på det som er her, slik du så på dem.
Selvbetraktninger VI,31 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Bli edru, kom tilbake til deg selv, våkn opp: innse at det var drømmer som plaget deg – og se nå, våken, på det som er her, slik du så på dem.
Noen ganger finner du en gammel lapp der du bekymrer deg for noe du knapt husker lenger. Tonen er presserende, én setning er understreket to ganger. Du leser den med en viss mildhet, nesten som om noen andre hadde skrevet den.
Det er fristende å overføre den mildheten til det som opptar deg i dag. Men den kommer av noe du vet, og som du ikke vet akkurat nå. Med den gamle lappen kjenner du utfallet. Du vet at saken løste seg, godt eller mindre godt, og at du levde videre etterpå. Dagens bekymring har ennå ingen slutt du kan se tilbake på den fra.
I tillegg kommer noe mer ubehagelig. Heller ikke den gangen var bekymringen innbilt. Den var virkelig, den tok bare mer plass enn den hadde krav på. Den ble ikke mindre fordi den forsvant, men fordi annet igjen fikk plass ved siden av den.
I dag kan du ikke late som om du allerede leser morgendagens lapp. Men du kan legge merke til hva som ligger ved siden av bekymringen akkurat nå og blir skjult av den. På den gamle lappen sto det ingenting om det.
