5. mars
Selv bak murer, i lenker, har mennesket noe igjen som ingen vokter når: sin egen vilje, den siste kroken som ingen vold trenger inn i.
Opptegnelser fra et dødt hus (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Selv bak murer, i lenker, har mennesket noe igjen som ingen vokter når: sin egen vilje, den siste kroken som ingen vold trenger inn i.
Noen ganger gjør du noe du ikke er enig i. Kanskje synes du en regel er meningsløs, eller du klarer ikke helt å si nei til noe du blir bedt om. Du etterkommer det og holder din egen dom for deg selv. Ingen krever at du gir den opp, og ingen får se den.
Dette stille neiet er ikke lite. Det skiller lydighet fra samtykke, selv om de to ser like ut utenfra. Så lenge du vet at du mener noe annet, har du noe igjen som ikke lar seg beordre.
Med tiden blir det vanskeligere. Når du aldri sier et forbehold høyt, er det ingen som motsier det, og ingen som bekrefter det. Det trenger aldri å stå sin prøve. Etter noen år kan du knapt si om det har holdt seg våkent, eller om det bare er blitt en vane som gjør det lettere å være med. Det ingen når, kan heller ingen prøve for deg.
Kanskje merker du det først når noen vil vite hva du egentlig mener om det. Da hører du for første gang høyt svaret du så lenge har holdt for deg selv.
