28. februar
Lidenskapene er i seg selv verken gode eller onde. Det er først hvordan fornuften ordner dem, og hvor den leder dem, som gir dem verdi.
Summa theologica (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Lidenskapene er i seg selv verken gode eller onde. Det er først hvordan fornuften ordner dem, og hvor den leder dem, som gir dem verdi.
En harme du kan begrunne godt, føles særlig ren. Du har argumenter og eksempler, kanskje har du til og med rett. Nettopp derfor er det vanskelig å se om grunnene dine styrer opphisselsen eller bare gir den en form i ettertid. Forstanden er en dyktig advokat. Den arbeider gjerne for den som engasjerer den først.
Men den kan også ordne for grundig. Hvis du prøver hver sterk følelse før du slipper den til, blir det ofte lite igjen som fortsatt vil noe sted. Da er du besindig, men uten retning. Noe ville du ikke engang ha lagt merke til hvis det ikke hadde plaget deg.
Mellom disse to feilene finnes det ikke noe fast sted der du kan slå deg til ro. Snarere melder et enklere spørsmål seg hver gang: Vet sinnet ditt hvem det egentlig gjelder? Ofte rammer det den nærmeste du får tak i, selv om det gjelder noe som ligger lenger unna og er vanskeligere å gripe.
Veien dit er lengre. Underveis kjølner noe, og det som kommer fram, er ikke nødvendigvis mindre.
