25. februar
Fri er den som alt skjer for etter hans vilje? Nei – den som ikke vil noe annet enn det som kan skje.
Samtaler IV,1 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Fri er den som alt skjer for etter hans vilje? Nei – den som ikke vil noe annet enn det som kan skje.
Noen ganger korter du ned et ønske før noen kan høre det. Du søker ikke på stillingen som frister deg, men på den du er sikker på å få. Du foreslår et møte, men bare for en time, så et avslag veier mindre. Det du så oppnår, passer nøyaktig til det du ville. Skuffet blir du knapt.
Utenfra ser det ut som sinnsro. Innenfra kjennes det ofte annerledes: mer som et regnestykke du satte opp før verden rakk å svare. Grensen for det mulige har du ikke funnet, men trukket selv for sikkerhets skyld, et stykke innenfor den.
Men hva som er mulig, viser seg ofte først når du ber om litt mer. Avslaget kommer, eller det uteblir. Først etterpå vet du hvor grensen faktisk går, og noen ganger ligger den lenger ute enn du hadde trodd.
Det finnes altså to måter å slå seg til ro med det uoppnåelige på. Den ene begynner etter svaret, den andre allerede før. Når du sier dem høyt, høres begge like ut.
