24. februar
For ett ansikt – Helenas – brøt en krig på ti år løs. Byer sank, helter falt, mødre gråt ved muren. Så dyrt betaler mennesker for et bilde de bærer i hjertet og kaller virkelighet.
Iliaden (fritt gjengitt)
Lyttemodus
For ett ansikt – Helenas – brøt en krig på ti år løs. Byer sank, helter falt, mødre gråt ved muren. Så dyrt betaler mennesker for et bilde de bærer i hjertet og kaller virkelighet.
Jo lenger du holder fast ved en forestilling, desto vanskeligere er det å prøve om den stemmer. Det skyldes ikke bare vanen. Med tiden kommer det til å henge ting ved den, ting du har gjort eller latt være for dens skyld: en flytting, en kontakt du brøt, år der du arbeidet mot noe.
Å tvile på forestillingen ser da ut til å sette alt dette i tvil også. Derfor forsvarer du den kanskje heftigere enn den fortjener. Ikke fordi den fortsatt overbeviser deg, men fordi det i ettertid ville gjøre noe verdiløst om den falt sammen.
Dermed viskes et skille ut. Det du har gitt for et bilde, var virkelig. Strevet, forsakelsen, også nettene du brukte på å tenke over det, har skjedd, enten bildet stemte eller ikke. For å ha vært trenger de ikke at det stemte.
Lett blir det ikke å revidere bildet av den grunn. Kanskje må du innrømme en feil overfor mennesker som så den tidlig. Men når ikke lenger hele fortiden din står på spill, er det bare selve bildet som gjenstår å prøve. Det er ofte mindre enn innsatsen skulle tilsi.
