20. februar
Det levende lyset viser meg ikke tingene slik jeg tenker dem ut, men i deres sanne orden. Klarhet er mål som er skuet, ikke tenkt ut.
Scivias (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det levende lyset viser meg ikke tingene slik jeg tenker dem ut, men i deres sanne orden. Klarhet er mål som er skuet, ikke tenkt ut.
Når du forteller noen om en krangel, blir den ryddigere mens du forteller. Du vet hvor den begynte, hvem som hevet stemmen først, hvilken setning som var én for mye. Etter tredje gang har du en versjon som glir lett, og nettopp det at den glir så lett, føles som klarhet.
Så spør noen hva den andre mon tro tenkte i det øyeblikket. Du merker at det ikke var satt av plass til det i din versjon. Du har ikke løyet. Alt du fortalte, stemmer. Du har bare ordnet det slik at det leder mot den slutten du allerede kjente.
En orden du legger deg til rette, er som regel ryddigere enn den du finner. Den har færre kanter og ingen steder som ikke passer til noe. Den andre er mer ubekvem. I den finnes en setning du selv sa og helst ikke vil huske, og en tretthet hos den andre som du ikke la merke til den gangen.
Neste gang du forteller, stopper du opp ved et sted du hittil har gled lett over.
