19. februar
Mitt hus er aske, mitt gods er borte, / der kisten sto og bordet. / Og likevel – min skatt ligger ikke i røyken, / den ligger der ilden ikke når.
Etter brannen i huset vårt (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Mitt hus er aske, mitt gods er borte, / der kisten sto og bordet. / Og likevel – min skatt ligger ikke i røyken, / den ligger der ilden ikke når.
Når du mister noe, er andre ofte raske til å si at det viktigste jo er i behold. Som regel har de rett. Nettopp derfor er det så vanskelig å høre. Det hopper over en strekning du ennå ikke har gått selv.
For ting er sjelden bare ting. Til en gjenstand hører et håndgrep, en vane og en orden du har rettet deg etter uten å merke det. Når den er borte, griper du i tomme luften i dagevis. Hva du har mistet, viser seg ofte først i disse bevegelsene, ikke på en liste.
Likevel kan det skje at en merkelig letthet en dag overrasker deg. Det du mistet, er ikke blitt likegyldig for deg av den grunn. Det er heller slik at du merker at noe av det som betyr noe for deg, aldri har bodd i en gjenstand. Det var bare innlosjert der, som en gjest du aldri ville ha forvekslet med rommet så lenge det fortsatt sto.
Når du kommer fram til det, er det kanskje de samme ordene noen sa til deg den gangen. Bare at de nå kommer fra den andre retningen.
