10. februar
Gjennom Ydmykelsens dal og Motløshetens myr går stien. Den som går gjennom dem, mister ikke veien – han er veien.
Pilegrimsvandringen (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Gjennom Ydmykelsens dal og Motløshetens myr går stien. Den som går gjennom dem, mister ikke veien – han er veien.
Det finnes tider da du ikke har noen god setning å svare med når noen spør: «Og hva driver du med nå?» Du svarer unnvikende, bytter tema eller nevner noe som for lengst har sluttet å stemme. Ukene går likevel, de ser bare ikke ut til å høre hjemme noe sted. Du behandler dem som et avbrudd, og etterpå skal det egentlige livet ditt fortsette.
Senere dukker det som regel opp en setning. Det var en vanskelig periode, du lærte mye av den. Kanskje er det til og med sant. Men setningen er glattere enn tiden den beskriver. Den gir tiden i ettertid en retning den ikke hadde den gangen, og gjør den dermed lettere å bære, men ikke nødvendigvis lettere å forstå.
Vanskeligere er det å godta disse månedene som dine uten å forskjønne dem. Du spiste, sov, ringte noen og unngikk en del i løpet av dem. De var ingen omvei og ingen pause fra livet ditt. Du var der, slik du var den gangen.
Iblant spør noen deg nå hvordan det var den gangen. Du merker at den ferdige setningen allerede ligger klar.
