2. februar
Fritt kaller jeg det som består og handler ut fra sin egen naturs nødvendighet alene. Ikke den som flykter fra ordenen, er fri, men den som begriper den.
Etikken (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Fritt kaller jeg det som består og handler ut fra sin egen naturs nødvendighet alene. Ikke den som flykter fra ordenen, er fri, men den som begriper den.
Noen som kjenner deg godt, spår hvordan du kommer til å bestemme deg. Han har rett, og det irriterer deg mer enn det burde. Et øyeblikk kjennes spådommen som et gjerde: Hvis andre allerede vet hva du gjør, ser det ut til å være lite spillerom igjen.
Det ligger nær å velge annerledes neste gang, bare for å prøve gjerdet. Men da ville spådommen ha styrt deg desto mer, bare i motsatt retning. Også motsigelsen henger fast i det den retter seg mot.
Noe annet skjer når du ser nærmere på det valget som ventes av deg. Kanskje finner du en grunn i det som du deler, en forkjærlighet som er eldre enn denne samtalen, og som du ikke vil gi fra deg. Da er valget ditt like forutsigbart som før. Det kommer bare ikke lenger ut av deg som en refleks, men som et svar.
Men noen ganger finner du bare vane der. Det er mer ubekvemt. Den lar seg verken bejae slik en grunn kan, eller riste av med et trassig mottrekk.
Den andre får sannsynligvis rett igjen neste gang. Men da vet du kanskje bedre enn ham hvorfor.
