31. januar
Også de tjener, som bare står og venter. / Gud trenger ikke dine verk, ikke ditt jag — / den som bærer sin lodd med tålmodighet, tjener ham best.
Om sin blindhet (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Også de tjener, som bare står og venter. / Gud trenger ikke dine verk, ikke ditt jag — / den som bærer sin lodd med tålmodighet, tjener ham best.
Når noe tungt rammer en som står deg nær, vil du nesten med en gang gjøre noe. Du tilbyr deg å handle, ta telefoner, lage mat. Noe av det hjelper faktisk. Annet hjelper mest deg selv: En oppgave gir rådløsheten din en form du kan håndtere.
Det blir vanskeligere når det ikke er noe å ordne. Du sitter der, og den andre vil verken snakke eller bli stelt med. Da føles det fort for lite at du bare er der, nesten som om du måtte forsvare det. Likevel kan nettopp det være det han ikke kan be deg om.
Det ubehagelige er at du aldri får vite om det var slik. En handletur som er gjort, kan krysses av. Om det betydde noe at du ble, er det ingen som forteller deg. Du ville måtte gjøre det uten å vite om det teller.
Etter en stund reiser du deg for å lage te. Kanskje fordi han vil ha. Kanskje også fordi du endelig har noe i hendene igjen.
