28. januar
Du leter etter friheten der ute, fra dør til dør. Duften ligger i din egen kropp — og du flakker gjennom verden og leter etter den. Den som ikke lenger trenger noe i sitt indre, er allerede fri.
Kabirs sanger (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Du leter etter friheten der ute, fra dør til dør. Duften ligger i din egen kropp — og du flakker gjennom verden og leter etter den. Den som ikke lenger trenger noe i sitt indre, er allerede fri.
Når du trenger noe sårt, hører du dårlig. Ros du har ventet på, prøver du straks: Var den hjertelig nok, gjaldt den virkelig deg, holder den til i morgen? Det den andre faktisk sa, drukner nesten. Du har målt opp et tomrom, ikke hørt en setning.
Kommer den samme bemerkningen en dag du ikke trenger den, blir den underlig tydelig. Du legger merke til hvilken detalj noen har festet seg ved, og kanskje også at det ikke var den du selv var stolt av. Det kan interessere deg i stedet for å såre deg.
Det følger ikke av dette at det ville være bra å slutte å trenge noen. Noe av det å trenge er rett og slett nærhet. Den som ikke lenger føler seg avhengig av noe, kan også bli utilgjengelig. Forskjellen ligger heller i om et behov fortsatt lar deg se den du har foran deg, eller om det bare spør etter påfyll.
Ofte merker du først i ettertid hvilken dag du rett og slett lyttet. Den var ikke spesiell. Du trengte bare ikke å få noe bekreftet den dagen.
