26. januar

Noen setninger inneholder ingen informasjon. «Nå er det allerede mørkt», sier du på vei hjem, enda dere begge ser det. Ingen trenger å svare, og det følger heller ingenting av det. Likevel er det ofte vanskeligere å si noe slikt enn å stå for en mening.

Kanskje kommer det av at en slik setning ikke kan gjemme seg bak noe. Et argument kan forsvares, en bønn kan begrunnes. Den som bare slår fast at noe er vakkert, eller rett og slett er der, ber den andre om ikke annet enn å se samme vei en liten stund. Invitasjonen kan gå i tomme luften. Den andre nikker, tenker allerede på i morgen, og du føler deg et øyeblikk barnslig.

Og når det lykkes, oppstår det heller ikke noe som lar seg holde fast. Dere har ikke oppklart noe og ikke bestemt noe. Dere har et øyeblikk sanset det samme, og så har hver av dere vendt tilbake til sine egne tanker.

Neste kveld blir det mørkt igjen, og det ville være like overflødig å si det.