25. januar
Det samme såret som forviste ham til ensomhet på øya, blir til slutt redskapet for hans berømmelse. Det som hemmet ham, åpner veien for ham.
Filoktet (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det samme såret som forviste ham til ensomhet på øya, blir til slutt redskapet for hans berømmelse. Det som hemmet ham, åpner veien for ham.
Noen ganger er det nettopp det som lenge holdt deg utenfor, som blir etterspurt. En følsomhet som gjorde fulle rom vanskelige for deg, får deg plutselig til å legge merke til ting andre går glipp av. En langsomhet du ofte har unnskyldt deg for, regnes med ett som grundighet. Noen kommer og trenger akkurat det.
Det er en lettelse, men ikke en helt enkel en. Årene da det bare var til hinder, blir ikke meningsfulle i ettertid av den grunn. Den som nå sier til deg at det tross alt var verdt det, forteller en historie han kjenner slutten på, men ikke selv har vært gjennom midten av.
Til dette kommer en annen vanskelighet. Så snart det særegne ved deg er nyttig, blir det også forventet. Da er du den som ser nøye etter, som ikke presser på, som hører det usagte. En dag du bare har lyst til å le med de andre uten å legge merke til noe, merkes det.
Kanskje ønsket du en gang å bli kvitt dette særpreget. Nå har det fått en plass der andre gjerne ser det. Om det fortsatt er det samme som gjorde deg så alene den gangen, vet du ikke helt.
