24. januar
Heller vil jeg at skjebnen holder meg i sin feltleir enn i sine lysthager.
Brev til Lucilius, brev 67 (etter Attalus)
Lyttemodus
Heller vil jeg at skjebnen holder meg i sin feltleir enn i sine lysthager.
Kanskje tenker du tilbake på en krevende tid med en underlig ømhet. Du vil ikke ha den tilbake. Likevel savner du noe som fantes da.
Den gangen var mye enkelt, selv om lite var lett. Hva du skulle gjøre som det neste, ga situasjonen selv. Om dagen hadde vært meningsfull, trengte du ikke spørre, for den var full uansett. Trettheten hadde en grunn, og om kvelden visste du hva den hadde gått til.
Når det blir roligere, kommer en annen slags strev. Ingen krever noe bestemt av deg. Du har tid og spillerom, men må selv avgjøre hva som betyr noe. En vanskelig situasjon gir deg en oppgave. En behagelig gir deg et spørsmål, og spørsmål er vanskeligere å arbeide seg gjennom.
Derfor kan du ikke helt stole på lengselen etter den harde tiden. Den kan være et ønske om klarhet. Den kan like gjerne være et ønske om å slippe spørsmålet, fordi omstendighetene allerede har besvart det.
En fri søndag uten noen forpliktelser merker du av og til hvor fort du finner deg noe som haster.
