17. januar

Når en vanskelig tid ligger bak deg, sier kanskje noen at du har vært sterk. Ordet passer dårlig med det du husker. Du fylte ut skjemaer, sov dårlig, utsatte telefoner og klarte noen kvelder bare så vidt det mest nødvendige. Styrke hadde du forestilt deg annerledes.

Innenfra ser det sjelden ut som om du står en prøve. Det finnes ikke noe øyeblikk der du bestemmer deg for det. Det du gjorde, virket som oftest som det eneste mulige. Først i ettertid viser det seg at det fantes andre muligheter: Du kunne ha blitt bitter, eller latt menneskene rundt deg betale for situasjonen din.

Det gjør ikke saken noe hyggeligere. Du ville aldri ha valgt en slik tid bare for å finne ut hva du er i stand til. Det du fikk vite om deg selv underveis, er heller ikke bare smigrende. Nå kjenner du også tonen du brukte en bestemt kveld overfor en som bare ville hjelpe deg.

Når noen kaller deg sterk, er det heller den kvelden du kommer på. Du sier ikke imot, men helt enig kan du heller ikke være.