16. januar
Der jeg lå i gresset og kjente jorden og solen, vidde sjelen min seg ut i det rene nået — en tilværelse dypere enn all tid.
Historien om mitt hjerte (fritt gjengitt)
Hånden i sigarettgløden
Der jeg lå i gresset og kjente jorden og solen, vidde sjelen min seg ut i det rene nået — en tilværelse dypere enn all tid.
I en forsenkning mellom furutrærne slo Robert Louis Stevenson leir for natten. Eselhoppa Modestine fikk fôret sitt. Han spiste, lukket soveposen og sovnet ved solnedgang.
Om natten våknet han av tørst. Han drakk av koppen sin og rullet seg en sigarett. Modestine gikk i ring, så langt tauet rakk, og spiste. Ellers hørtes bare vannet mellom steinene. For hvert drag lyste hånden hans opp et øyeblikk.
Han betraktet himmelen mellom tretoppene. Selv om han var fornøyd, ønsket han seg noen ved siden av seg, stille og innen rekkevidde. Så hørte han et menneske synge nede i dalen, en som gikk forbi på veien. Stemmen nådde gjennom furuene helt opp til ham.
