14. januar
Si ditt evige ja: Arbeid og fortvil ikke. I nødens innerste vender alt seg — og blir til kraft.
Sartor Resartus (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Si ditt evige ja: Arbeid og fortvil ikke. I nødens innerste vender alt seg — og blir til kraft.
Fortvilelse er først og fremst en dom over fremtiden: Det blir ikke noe mer. Mot en slik dom er det vanskelig å argumentere, for den viser til noe ingen har sett ennå. Hvert moteksempel kommer fra fortiden og teller derfor ikke.
Arbeid krever ikke at du trekker denne dommen tilbake. Du kan sortere papirer, svare på et brev, male en vegg uten først å være overbevist om at det snur noe. Arbeidet spør bare etter neste håndgrep. Det ligger en underlig lettelse i det: Du trenger ikke håpe først for å fortsette.
Men det samme arbeidet kan også være et gjemmested. Så lenge du alltid er opptatt, slipper du å se på hva det egentlig er som har gått tapt. Utenfra er de to måtene å arbeide på nesten umulige å skille fra hverandre, og ofte innenfra også.
Kanskje viser forskjellen seg først senere. En dag merker du at du kan snakke om det du mistet, uten at stemmen brister. Når det begynte, vet du ikke. Det fantes ikke noe øyeblikk da du bestemte deg for det. Bare mange da du ikke sluttet.
