13. januar

Et håndverk lar deg begynne dårlig. De første skålene blir skjeve, de første sømmene revner, og ingen holder det mot deg. Du øver på materiale som tåler feilen.

For vennlighet, tålmodighet eller rettferdighet finnes det ikke noe slikt materiale. All øving skjer på et menneske. Den klossete trøsten, unnskyldningen som kom for sent, den velmente hjelpen som tok fra den andre styringen: Det var ingen prøvestykker. Noen ble truffet av dem.

Og så er det noe annet som er underlig. I et håndverk viser ferdigheten seg ved at noe blir lettere. Når det gjelder å være god, er du mindre sikker. Hvis det nå faller deg lett å ta hensyn, kan det være øvelse. Men det kan også bety at du bare legger merke til de anledningene du allerede har et svar klart for.

Kanskje er det derfor denne kunsten forblir så merkelig uferdig. Menneskene du lærte på, har latt mye passere, ofte uten å si det. Hvis du er mer tålmodig i dag enn før, ligger også deres tålmodighet i det.