12. januar
Gjennom hardhet og forsakelse er jeg blitt den jeg er. Båret rett er lidelsen ikke omveien til frihet, men den korteste stien.
De hundre tusen sangene (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Gjennom hardhet og forsakelse er jeg blitt den jeg er. Båret rett er lidelsen ikke omveien til frihet, men den korteste stien.
Når du forteller hvordan du kom deg gjennom en vanskelig tid, høres den i ettertid ofte ut som om den hang logisk sammen. Du sier hva du lærte av den, og det stemmer også. Det blir først merkelig når noen spør om du ville ønsket den samme tiden for et menneske du er glad i.
Neppe. Det motsier ikke historien din, men det viser hvor den slutter. Det som formet deg, kan ikke gis videre som en metode. Hardheten alene avgjorde lite. Mye hang på hvem som var der akkurat da, hva du trodde du klarte, og om det innimellom kom en dag da du fikk sove. Andre har blitt mindre av lignende ting, og det skyldtes ikke mangel på vilje.
Det som faktisk gjør lidelsen til en snarvei, er kanskje bare at den stenger sideveiene. Til mye av det uvesentlige er det rett og slett ikke krefter igjen. Om det blir frihet av det eller bare tranghet, viser seg først senere, og det ligger ikke i dine hender alene.
Hvis mennesket du er glad i, havner i en slik tid, kommer du likevel først til å sette en tallerken foran ham.
