8. januar
Ved hver vandring med naturen får man langt mer enn man søker. Og det store skuespillet tar aldri slutt: et eller annet sted går solen opp hver eneste time, alltid gryr det en morgen et annet sted.
Steep Trails · John of the Mountains (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Ved hver vandring med naturen får man langt mer enn man søker. Og det store skuespillet tar aldri slutt: et eller annet sted går solen opp hver eneste time, alltid gryr det en morgen et annet sted.
Når du går tidlig fra en fest, forteller noen deg neste dag hva som skjedde etterpå: en sang som plutselig alle sang med på, en lang samtale i trappen. Et øyeblikk ergrer du deg, som om du hadde gått glipp av noe som egentlig var ment for deg.
Men også om du hadde blitt, ville du bare ha opplevd et utsnitt. I trappen hadde du kanskje ikke sittet i det hele tatt, og sangen hadde nådd deg på kjøkkenet, midt i en annen setning. Å være til stede er i seg selv et utvalg. Det du går glipp av, blir ikke større fordi du går. Du får det bare fortalt.
Det ligger en lettelse i dette som ikke er helt behagelig. Ting skjer uansett, med deg eller uten deg. Det fritar deg for plikten til å få med deg alt. Samtidig tar det fra deg forestillingen om at det kom an på at du så på.
På hjemveien den kvelden var gaten tom og våt. Fra et åpent vindu i tredje etasje kom det pianomusikk, noen øvde på de samme fire taktene igjen og igjen. Det var det ingen som fortalte deg om neste dag.
