7. januar
Det meste av det vi sier og gjør, er ikke nødvendig. Den som lar det være, får mer ro og mindre strev. Spør deg derfor ved hver ting: Hører dette til det nødvendige? – og la ikke bare unødvendige handlinger være, men også unødvendige forestillinger: Da følger det heller ingen overflødige gjerninger etter dem.
Selvbetraktninger IV,24
Lyttemodus
Det meste av det vi sier og gjør, er ikke nødvendig. Den som lar det være, får mer ro og mindre strev. Spør deg derfor ved hver ting: Hører dette til det nødvendige? – og la ikke bare unødvendige handlinger være, men også unødvendige forestillinger: Da følger det heller ingen overflødige gjerninger etter dem.
Før en samtale hender det at du legger deg opp svar på innvendinger ingen ennå har kommet med. Du hører allerede den andre si at du ga beskjed for sent, og finner et godt motsvar. Så et enda bedre.
I selve samtalen kommer ikke innvendingen. Motsvaret er der likevel. Det farger tonen din og gjør setningene dine litt lengre og forsiktigere enn situasjonen krever. Kanskje tar du til og med opp forsinkelsen selv, bare for å forklare den. Slik har en bebreidelse som ingen har uttalt, likevel kommet inn i rommet.
Å la være er vanskeligere her enn det høres ut. En handling kan du unnlate. En forestilling har derimot som regel allerede dannet seg før du rakk å prøve om du trenger den. Og helt uforberedt vil du heller ikke gå inn; noen ganger kommer jo innvendingen faktisk.
Noen ganger merker du det midt i en setning: Du svarer noen som ikke sier noe. Den du snakker med, har nettopp spurt om noe helt annet og venter fortsatt på det.
