lørdag 31. oktober 2026
For den som har feber, smaker honning bittert. Det er ikke honningen som har forandret seg.
Selvbetraktninger VI,57 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
For den som har feber, smaker honning bittert. Det er ikke honningen som har forandret seg.
En yndlingssang kan plutselig gå deg på nervene en kveld som allerede er altfor full. For mange gjentakelser, for mye stemme, for mye av alt. Du slår den av og lurer kanskje på hvordan du hittil har kunnet like så godt å høre på den.
En annen dag kommer den kjente gleden tilbake. Den første dommen var ikke uærlig; den hørte bare til en bestemt sinnstilstand. Du hadde nådd en grense og en stund tatt den for å være en egenskap ved sangen.
Når det gjelder smak, er denne feiltakelsen forholdsvis harmløs. Den blir mer interessant når et helt menneske i en slik stemning straks virker uutholdelig for deg. Også da kan noe virkelig være plagsomt. Bare ordet «alltid», som melder seg så overbevisende akkurat nå, vet kanskje mer enn denne kvelden gir dekning for.
